Konkurransetilsynet ønsker flere private erstatningssøksmål rettet mot selskaper som deltar i karteller eller misbruker en dominerende posisjon. Slik privat håndheving av konkurranseloven vil bidra til sunnere konkurranse, og lovverket har virkemidler for å gjøre det lettere å reise slike søksmål.

Kunder og konkurrenter som har lidt tap som følge av kartellvirksomhet eller fordi et dominerende selskap har misbrukt sin stilling ved å begrense konkurransen, kan kreve dette tapet erstattet. Konkurransetilsynet ønsker at selskaper på denne måten selv skal håndheve konkurranseloven overfor hverandre. Dette bør bli et viktigere supplement til den håndheving Konkurransetilsynet utøver enn i dag.

Erstatningssøksmål er ikke bare til fordel for de som kan få sitt tap kompensert, men også for næringslivet og forbrukerne generelt. Privat håndheving av brudd på konkurranseloven virker preventivt, slik at selskapene i større grad vil skjerpe seg for ikke å gjøre liknende overtredelser i fremtiden. Samtidig vil slike private søksmål kunne bidra til å skape en bedre kultur for konkurranse blant markedsaktørene. Bedre konkurranse vil igjen føre til lavere priser, bedre utvalg og bedre kvalitet. 

Konkurransetilsynet kan bidra til erstatningskrav og private søksmål på ulike måter. Det er gjerne vanskelig å bevise ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid eller andre former for kartellvirksomhet. Slik økonomisk kriminalitet foregår i det skjulte, og det nedfelles sjelden noen skriftlig avtale eller lignende om slikt samarbeid. Også misbruk av dominerende stilling, f.eks. i form av ulovlige rabatt- eller eksklusivitetsavtaler, kan være vanskelig å bevise, ettersom selskapene gjerne vil forsøke å kamuflere slik atferd. Konkurransetilsynet er gitt sterke virkemidler for å kunne undersøke om det finnes bevis for slike ulovligheter. Ved tips til Konkurransetilsynet, kan tilsynet foreta bevissikring (rassia), og Konkurransetilsynet kan også kreve at enhver fremlegger opplysninger eller beviser når det foreligger mistanke om ulovlig kartell eller misbruk av dominerende stilling.

Dersom opplysninger og bevis som Konkurransetilsynet finner frem til i sin etterforskning fører til at Konkurransetilsynet treffer vedtak om overtredelsesgebyr eller anmelder forholdet til politiet, kan dette også forfølges ved såkalt "follow-on" erstatningssøksmål fra konkurrenter eller kunder.

Og, selv om Konkurransetilsynet ikke skulle treffe vedtak i en slik sak, kan foretak som vurderer å reise søksmål like fullt kreve innsyn i de opplysninger og bevis som Konkurransetilsynet har funnet frem til. Nettopp for å gi kunder og konkurrenter bedre muligheter for å vurdere og eventuelt ta ut private erstatningssøksmål i konkurransesaker, bestemmer konkurranseloven at det i slike saker også kan gis innsyn i forretningshemmeligheter så sant det ikke vil virke urimelig. På dette grunnlag har tilsynet bl.a. gitt innsyn til Norwegian i forbindelse med søksmålet mot SAS om erstatning for uberettiget ervervelse og utnyttelse av forretningshemmeligheter om Norwegian. I denne saken ble SAS av tingretten 19. mai i år dømt til å betale erstatning på 132 millioner kroner til Norwegian. Denne dommen er nå påanket av både SAS og Norwegian.

I ny tvistelov, som trådte i kraft 1. januar i år, er det gitt nye regler om gruppesøksmål, som særlig er en aktuell søksmålsform i saker om ulovlige karteller. I slike tilfeller vil ofte forbrukere eller andre kunder hver for seg ha lidt et mindre tap, som gjør at den enkelte kunde eller forbruker ikke alene vil gå til sak mot kartelldeltakerne. Dersom flere slike kunder kan gå sammen om å fremme sine krav ved gruppesøksmål, er dette mer interessant, og den muligheten foreligger altså nå. Det er til og med mulighet for å ta ut gruppesøksmål om slikt tap på vegne av en uregistrert gruppe av erstatningsberettigede, noe som særlig kan være aktuelt i saker om brudd på konkurranseloven. Slikt søksmål kan reises av en enkelt kunde, av en interesseorganisasjon eller av offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser. Kunder som ikke vil være med på et slikt søksmål, må i så fall aktivt melde seg ut av søksmålet.

Europakommisjonen er også opptatt av å stimulere til private søksmål i saker om antitrust for å fremme konkurransen i Europa og således velferden i EU. Europakommisjonen har nylig kommet med en såkalt hvitbok om erstatningssøksmål ved overtredelse av EFs kartell- og monopolregler. Her er det fremsatt forslag om konkrete tiltak som bør settes i verk for å fremme erstatningssøksmål i konkurransesaker på nasjonalt nivå. Et viktig punkt som kommisjonen her tar opp, er at det kan være vanskelig å fastsette det konkrete tapet som kan kreves erstattet ved brudd på konkurransereglene. Det er således positivt at kommisjonen i hvitboken nå varsler at de har til hensikt å utarbeide retningslinjer om utmålingen i slike saker.