Konkurranse har fått en stadig viktigere rolle i flere og flere næringer i Norge. Vi som forbrukere kan ikke unngå å bli berørt av dette. Men tenker vi over hva det betyr? Vi tar det nærmest som selvsagt at vi skal kunne velge hvem vi kjøper kraft fra, hvem vi flyr med eller hvilket telefonselskap vi benytter. Men slik har det ikke alltid vært. Vi skal bare noen få år tilbake før det var monopol i norsk luftfart og dermed ingen valgfrihet. Går vi lenger tilbake i tid, hadde Televerket monopol. Da fantes det ingen valgfrihet. De som ønsket telefon måtte endog stille seg i kø, og for mange tok det måneder og år før en fikk telefon.

 
Utviklingen i norsk luftfart de siste årene kan illustrere hva konkurranse kan føre til. Norwegian etablerte seg på de største flyrutene i Norge i 2002.  Resultatet ble konkurranse og lavere priser på innenlandske ruter (se figur). Norwegians lave priser tvang SAS til å svare med å senke sine priser. Konkurranse gir også større valgfrihet. Nå kan en på ni innenlandske ruter velge Norwegian i stedet for SAS. Norwegian har over 40 direkteruter til utlandet, og SAS har som en respons på konkurransen fra Norwegian og andre flyselskaper åpnet nye direkteruter. Det er tydelig at brukerne setter pris på den økte valgfriheten. Antallet passasjerer som reiser utenlands med rutefly har økt med 25 prosent de siste to årene - langt mer enn den generelle økningen i flytrafikken.

Den økte konkurransen har tvunget SAS til å gjennomføre omfattende kostnadsbesparelser. De startet programmet SAS Turnaround i 2002, og er nå nesten i mål med en reduksjon i enhetskostnadene for selskapet på 30 prosent. Dette innebærer milliardbesparelser for SAS bare i Norge. I siste omgang er det kundene som tjener på økt konkurranse. Det er grunn til å tro at gevinstene for flypassasjerene - både innenlands og til og fra Norge - kan være på over 2 milliarder kroner årlig. Regionene utenfor Oslo høster en stor del av disse gevinstene. Det er billigere å reise innenlands, og dessuten har konkurransen ledet til en rekke direkteruter til utlandet fra andre byer enn Oslo. Nå kan en for eksempel reise direkte til Praha både fra Trondheim, Bergen og Oslo. SAS vil første halvår 2006 opprette fem nye direkteruter til Europa - alle disse er fra andre byer enn Oslo.

Skandiabankens inntreden i bankmarkedet for personkunder er et annet eksempel på hvordan konkurranse kan virke. De satset bevisst på nettbank, og hadde dermed en helt annen kostnadsstruktur enn tradisjonelle banker. Det er ingen tvil om at konkurransen bidro til at nettbank - en kostnadsbesparende løsning - vokste så raskt som den gjorde. Kostnadene på banktjenester ble presset ned, da en transaksjon på nettet koster bankene om lag én prosent av hva tilsvarende tjeneste vil koste hvis kunden betjenes over skranken. Kundene nyter godt av dette i form av nye produkter og lavere priser.

Eksempelet med nettbank viser at kunder i alle deler av landet nyter godt av konkurranse og økt valgfrihet. Det samme er tilfellet i telemarkedet. I mobiltelefonmarkedet er det to nettoperatører (Telenor og Netcom) og et stort antall videreselgere av telefontjenester. Uansett hvor i landet en bor kan en gå inn på nettet og velge blant 10-20 ulike mobiloperatører. Flere av disse tilbyr en rekke ulike typer avtaler.

Ytterligere et eksempel på konkurranse som berører hele landet, er kjøp av elektrisk kraft. Den enkelte husholdning kan nå fritt velge hvem en kjøper fra. En kunde i Berlevåg kan for eksempel velge mellom knapt tjue ulike leverandører av kraft til såkalt standard variabel kraftpris.

Eksemplene illustrerer at konkurranse kan gi lavere priser og kostnader og økt valgfrihet, til fordel for forbrukere i store deler av landet. Konkurranse betyr imidlertid mindre fortjeneste til bedriftene og deres eiere. Derfor er det fristende for bedriftene å forsøke å dempe konkurransen. Fra samfunnets side er det derfor grunn til å ha et regelverk som setter grenser for bedriftenes atferd. En aktiv håndheving av Konkurranseloven bidrar til å beskytte konkurransen og dermed forbrukernes interesser, dels ved å gripe inn mot ulovlig atferd og dels ved å gripe inn mot fusjoner som kan føre til redusert konkurranse. Konkurransepolitikk vil følgelig bidra til å hindre at store bedrifter utnytter sin markedsmakt på bekostning av forbrukerne.