Konkurransetilsynet er gitt i oppgave å føre kontroll med fusjoner og oppkjøp i Norge. Dersom en fusjon eller et oppkjøp vil føre til en vesentlig begrensning av konkurransen i markedet, skal tilsynet forby transaksjonen eller pålegge vilkår som motvirker de negative konsekvensene av den. For å sikre effektiv kontroll, er det i konkurranseloven innført en meldeplikt for fusjoner og oppkjøp. Senest når endelig avtale er inngått, skal selskaper informere tilsynet om transaksjonen ved en enkel melding (-alminnelig melding-). Dersom Konkurransetilsynet finner at det er grunn til å se nærmere på transaksjonen, vil tilsynet innen tre uker pålegge de aktuelle selskapene å inngi en mer omfattende melding (-fullstendig melding-).

Etter at Konkurransetilsynet har pålagt fullstendig melding, gjelder det et automatisk gjennomføringsforbud i en periode på fem uker, frem til tilsynet må varsle om inngrep kan bli aktuelt. Gjennomføringsforbudet forhindrer selskapene fra å gjennomføre transaksjonen både formelt og reelt. Selskapene skal bestå som uavhengige aktører på markedet, og virksomheten skal ikke integreres.

Konkurransetilsynet har i flere saker erfart at selskaper iverksetter vidtgående tiltak for å integrere virksomhetene før tilsynet har pålagt fullstendig melding (og det automatiske gjennomføringsforbudet inntrer). Tiltakene har omfattet blant annet omorganisering og nedleggelser, utskifting av styremedlemmer, overføring av kunder, oppsigelse av avtaler og overdragelse av aktiva og rettigheter. I disse sakene har selskapene vært representert ved advokater som bør ha god kjennskap til konkurransereglene. Om iverksettelsen av integrasjonsprosessen i disse tilfellene utelukkende beror på selskapets eget valg, eller om det skjer etter råd fra advokaten, er det ikke nødvendig å spekulere i. Uansett dreier det seg om en praksis som selskapene ikke kan være tjent med. Dersom advokater råder selskaper til å starte gjennomføringen av en transaksjon før Konkurransetilsynet har behandlet saken, kan de gjøre selskapene en bjørnetjeneste.

Selskaper som allerede har startet gjennomføringen av transaksjonen, vil kunne få problemer med å overholde gjennomføringsforbudet. Under denne fasen av saksbehandlingen skal selskapene bestå som uavhengige aktører på markedet. Iverksatte integrasjonstiltak må derfor stanses. I praksis kan det også være slik at selskapene må reversere integrasjonstiltakene for at det skal være mulig for selskapene å bestå som uavhengige aktører. Dette vil kunne være både vanskelig, tidkrevende og kostbart for selskapene. Likefullt er det selskapenes ansvar å sørge for at det skjer. Etter konkurranseloven risikerer selskaper som bryter gjennomføringsforbudet å bli pålagt overtredelsesgebyr.

Også etter at det automatiske gjennomføringsforbudet er opphørt, vil tidligere iverksatte integrasjonstiltak kunne skape problemer for selskapene. For å hindre at slike tiltak senere vil kunne gjøre det vanskelig for Konkurransetilsynet å håndheve loven, kan det være nødvendig for tilsynet å pålegge ytterligere gjennomføringsforbud. Selskapene vil i så fall få forpliktelser som de ellers ikke ville hatt.

Konkurransetilsynet vil normalt forby en fusjon eller et oppkjøp som begrenser konkurransen vesentlig. Dersom transaksjonen er helt eller delvis gjennomført, må selskapene reversere den eller eventuelt selge ut deler av virksomheten dersom reversering ikke er mulig. Dette kan være både vanskelig og kostbart, men det er den risikoen selskapene tar ved å starte gjennomføringen for tidlig. Dersom selskapene eller deres advokater tror at Konkurransetilsynet vil avstå fra å forby transaksjonen fordi allerede foretatte integrasjonstiltak gjør det vanskeligere å gjenopprette konkurransesituasjonen, tar de feil.

Selskaper bør avstå fra å gjennomføre en fusjon eller et oppkjøp dersom det er sannsynlig at Konkurransetilsynet må se nærmere på saken. Selskapenes advokater bør kunne vurdere om trans