Christine Meyer med Norges lover
Konkurransedirektør Christine B. Meyer. (Foto: Marit Hommedal)

Pensjonert marked

Konkurransetilsynet har bedt Arbeidsdepartementet vurdere sykepleiernes pensjonsordning. KLP har lovfestet enerett på den. Det gir selskapet 4,5 milliarder i årlige premier – og et forhold til alle landets kommuner.

Gode pensjonsordninger har lenge vært et viktig konkurranseforstrinn for offentlig sektor i kampen om arbeidskraften. Samtidig spiser offentlige pensjoner en stadig større del av offentlige budsjetter. Hvert år betaler kommunene over 15 milliarder i pensjonspremie. Med stram kommuneøkonomi og en sterkt voksende pleietrengende eldrebefolkning, kommer pensjonsutgiftene under press. Da er det kanskje ikke så rart at kommunepolitikere leter etter veier å redusere pensjonsutgiftene på. Spørsmålet er imidlertid hvorfor kommunene velger å hoppe bukk over den enkleste veien å få ned utgiftene på – å sette innkjøpet av pensjonene ut på anbud.

Mange kommunepolitikere velger å starte i den mest krevende enden, nemlig å se på hvordan de kan redusere pensjonsytelsene. Siden den tariffestede ytelsespensjonen i kommunal sektor ikke er mulig å fravike, forsøker noen kommuner å benytte muligheten når de konkurranseutsetter tjenester. Dette skjer gjennom at tidligere kommunalt ansatte overføres til private virksomheter og går inn i deres pensjonsordninger.

Det er imidlertid også mulig å redusere pensjonsutgiftene uten å redusere ytelsene til de kommunalt ansatte. Da er det ikke kommunale tjenester som settes ut på anbud, men pensjonene selv. Sammenlignet med konkurranseutsetting av tjenester er dette en lavthengende frukt, og ganske uforståelig at kommunene lar dette alternativet ligge.

Når det er sagt, synes myndighetene å ha et litt ambivalent forhold til å slippe konkurransen løs i det offentlige pensjonsmarkedet. På den ene siden har myndighetene åpnet for at private aktører kan konkurrere om de offentlige pensjonene i kommunal sektor, på den annen side er det flere offentlige reguleringer som legger hindringer for å få til en reell konkurranse. La meg gjennomgå noen av disse.

Regelverket for offentlige anskaffelser ville normalt vært et utmerket verktøy til å gi kommunene et vennligsinnet puff riktig retning. For de fleste andre tjenester som kommunen ikke utfører selv er det en klar plikt i regelverket til å jevnlig teste markedet ved utlysning av anbudskonkurranser. KOFA fattet for eksempel nylig en avgjørelse der en større kommune ble ilagt gebyr for å ha ventet for lenge med å lyse ut en konkurranse på avfallstjenester.

For pensjoner er situasjonen annerledes. Selv om pensjonskontrakter er omfattet av loven om offentlige anskaffelser er de fleste kontraktene inngått før loven trådte i kraft i 1994. På grunn av forbudet mot tilbakevirkende kraft er det stilt spørsmål ved om kommunene er fritatt fra å lyse ut kontraktene på nytt og teste markedet. Uklare plikter fritar imidlertid ikke kommunene fra å tenke selv. I dag er situasjonen at ca. 10 av 450 kommuner og fylkeskommuner legger pensjonskontrakten ut på anbud hvert år. Dessverre er det reelle tallet over kommuner som bytter enda mindre fordi noen kommuner går igjen fra år til år.

Det er imidlertid ikke bare loven om tilbakevirkende kraft som skaper utfordringer for aktører som ønsker seg inn i det offentlige pensjonsmarkedet. Også en kongelig resolusjon fra 1962 gir fortrinn til den største aktøren med mellom 60 og 70 prosent av det kommunale pensjonsmarkedet. I den kongelige resolusjonen gis KLP enerett til å drifte pensjonsordningen for sykepleiere som utgjør 4,5 milliarder i årlige premier. Denne eneretten betyr at landets kommuner må ha et forhold til den dominerende aktøren i det kommunale pensjonsmarkedet.

En kan sikkert diskutere hvorvidt det er heldig å ha en pensjonsordning hvor et selskap har enerett og dermed får unik tilgang til alle landets kommuner. Det Konkurransetilsynet vil påpeke er at dette er en ordning som i seg selv burde konkurranseutsettes og ikke være permanent parkert hos den dominerende aktøren. Tilsynet har derfor sendt påpekning til Arbeidsdepartementet og bedt departementet vurdere tiltak for å få konkurranse om den attraktive ordningen.

En av fordelene kommunene har hatt ved å bruke pensjon som et rekrutteringsvirkemiddel er at de har kunnet skyve regningen foran seg. Økt konkurranse i det kommunale pensjonsmarkedet vil ikke være et middel for kommunene å løpe fra regningen, men når pensjonsutgiftene spiser 10 til 15 prosent av kommunale budsjetter, blir selv små reduksjoner viktig å omfavne.

Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 8. mai 2012

 

Her finner du påpekningen til Arbeidsdepartementet.

Sist endret: 08.05.2012

Ansvarlig for denne siden: Kommunikasjonsdirektør