christine1
Konkurransedirektør Christine B. Meyer. Foto: Marit Hommedal.

Monopol eller konkurranse?

Står flypassasjerene overformonopol eller konkurranse? Det er den avgjørende og store forskjellen i spørsmålet ombonusprogrammer i luftfarten, skriver konkurransedirektør Christine B. Meyer i denne artikkelen.

Konkurransetilsynet anbefaler å videreføre bonusforbudet på de aller fleste rutene i Norge, men å oppheve forbudet på de tre største rutene mellom Oslo og byene Trondheim, Stavanger og Bergen. Disse tre rutene er blant de mest trafikkerte rutene i Europa, og tilsynets vurdering er at konkurransen er robust på disse rutene.

For de mindre trafikkerte rutene derimot, er konkurransen fortsatt skjør. Selv en liten endring i rammebetingelsene kan føre oss tilbake til monopoltilstandene fra før bonusforbudet ble innført.

Begrunnelsen for bonusforbudet i 2002 var behovet for konkurranse i det norske markedet.

Norge har som det eneste landet i Europa forbud mot å opptjene bonus på flyreiser. Men Norge er også et spesielt land fordi vi har spredt bosetning, lange avstander og et dårlig utbygget tog- og veinett. Norske forretningsreisende flyr dobbelt så hyppig som våre nordiske naboer, og uten et godt fungerende transportnettverk i luftfarten vil norsk næringsliv stoppe opp.

Etter at bonusforbudet ble innført i 2002, valgte Norwegian å etablere seg på det norske markedet. Den harde konkurransen mellom SAS og Norwegian har vært til stor gunst for norske forbrukere. Siden 2002 har det vært en kraftig reduksjon i prisene på flyreiser, og stadig flere ruter har gått fra å være rene monopolruter til å bli konkurranseruter.

Mens det i 2002 var fire strekninger med konkurranse i det norske markedet, er det i dag 23 ruter der kundene kan velge mellom flyselskaper. Ikke overraskende er prisen på konkurranseruter lavere enn prisen på monopolruter.

Utgangspunktet for Konkurransetilsynets anbefaling er at næringsdrivende skal ha stor frihet til selv å velge hvordan de skal selge sine produkter i  konkurranse med hverandre. Dette betyr at tilsynet ikke ønsker å regulere mer enn strengt tatt nødvendig. Vi vurderer konkurransen som tilstrekkelig robust på de tre mest trafikkerte rutene til å anbefale at de unntas fra bonusforbudet.

Disse rutene utgjør nærmere 40 prosent av trafikkgrunnlaget. Hver av rutene har et passasjergrunnlag på godt over en million passasjerer i året, og tilsynet vurderer det som lite sannsynlig at selskapene vil redusere sin kapasitet betydelig på disse rutene dersom bonus tillates.

På de andre rutene med færre avganger er altså konkurransen fortsatt skjør. Reisende på flere av disse rutene er spesielt sårbare for manglende konkurranse. Skal en reise fra nord til sør, finnes det ingen andre alternativer enn fly, med mindre man har anledning til å reise i dagevis.

Konkurransetilsynets undersøkelser i det norske luftfartsmarkedet viser at både SAS og Norwegian har lav lønnsomhet på mange av de mindre rutene. Det som berger lønnsomheten, er de forretningsreisene, som er betydelig mer lønnsomme enn de fritidsreisende.

Dersom en tillater bonusprogrammer på de mindre rutene, vil det for det første føre til at mange forretningsreisende vil søke seg til det selskapet som har det mest attraktive bonusprogrammet.

Konkurrenten vil derimot tape på at forretningsreisende forlater selskapet, og Konkurransetilsynets analyser viser at det skal lite til før mange av de mindre strekningene blir ulønnsomme.

For det andre vil gjeninnføring av bonus bety at utsiktene til å erobre markedsandeler svekkes betydelig, nettopp fordi bonusprogrammene premierer lojale kunder. Dette betyr at konkurransedynamikken som har vært avgjørende for at selskapene har våget å prøve seg på nye ruter, blir betydelig svekket.

Og svarer selskapene på disse nedslående utsiktene gjennom å nedlegge kapasitet på ruter, blir diskusjonen om hvilket selskap som har det beste produktet uinteressant. Kundene får bare ett reelt valg.

Konkurransetilsynet er opptatt av å beskytte  konkurransen i luftfartsnæringen – ikke konkurrentene. Hvis strekninger blir  vedvarende ulønnsomme, kan flyselskapene flytte sin kapasitet til nye strekninger, i og utenfor Norge.

Passasjerene derimot er avhengige av et godt tilbud der de bor.

Da er det viktig å huske på Adams Smiths ord om at den store forskjellen ikke er mellom grader av konkurranse, men mellom monopol og konkurranse. I vår anbefaling til departementet har vi lagt avgjørende vekt på fortsatt  konkurranse i hele Norge.  

Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 7. februar 2012.

Sist endret: 07.02.2012

Ansvarlig for denne siden: Kommunikasjonsdirektør