Gjermund Nese6_500.jpg
Avdelingsdirektør Gjermund Nese
Marita_ktno.jpg
Seniorrådgiver Marita Skjæveland

Kontaktinformasjon

Gjermund NeseAvdelingsdirektør i avdeling finans og kommunikasjon
Telefon: 911 787 13

Marita Skjæveland
Seniorrådgiver i avdeling finans og kommunikasjon
Telefon: 476 16 529

Kronikk: Rentesignaler kan gi dyrere boliglån

Hvis bankene svarer konkret når mediene spør hva de vil gjøre med boliglånsrenten, svekkes konkurransen. Slik «signalisering» kan være lovbrudd.

Av avdelingsdirektør Gjermund Nese og seniorrådgiver Marita Skjæveland

Mange venter at perioden med rekordlave boliglånsrenter snart er over. Det er over syv år siden Norges Bank sist hevet styringsrenten. Nå har sentralbanken gitt uttrykk for at styringsrenten vil stige til i overkant av to prosent ved utgangen av 2021, altså en økning med 1,5 prosentpoeng i perioden. For norske boliglånskunder kan renteøkninger i denne størrelsesorden gjøre betydelige innhugg i husholdningsbudsjettet.

Virksom konkurranse er et effektivt virkemiddel for å sikre forbrukerne tilgang til varer og tjenester til rimeligst mulig pris. Dette gjelder også i boliglånsmarkedet. Når Norges Bank øker sin styringsrente, vil dette øke bankenes kostnader. Det er imidlertid ingen automatikk i at det er bankenes kunder som skal betale for en slik kostnadsøkning.

I et marked med velfungerende konkurranse velger den enkelte bank, på selvstendig grunnlag, hvilken rente den vil tilby til sine kunder. Det vil i utgangspunktet være fristende for en bank å la kundene bære hele kostnadsøkningen når styringsrenten går opp, for eksempel ved å øke boliglånsrenten med 0,25 prosentpoeng dersom sentralbanken øker styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Faren for banken med en slik strategi er at den ikke vet hva konkurrentene kommer til å gjøre.

Dersom konkurrentene velger å ikke øke sine renter tilsvarende, risikerer banken kundeflukt og tapte markedsandeler. Jo sterkere konkurransen er i et marked, jo mer risikabelt vil det være å basere seg på å overføre økte kostnader til forbrukeren i form av økte priser. Om konkurransen i bankmarkedet fungerer godt, kan derfor belastningen for norske boliglånskunder bli lavere ved økninger av styringsrenten fremover.

God konkurranse kommer dessverre ikke av seg selv. Boliglånskundene må selv bidra til å gjøre det attraktivt for bankene å konkurrere hardt om å tilby lavest mulig rente. Vi som har boliglån kan ikke sitte stille og akseptere renteøkninger, men må aktivt søke til dem som tilbyr de beste betingelsene. Dette vil gjøre det attraktivt for bankene å konkurrere om å tilby best mulig betingelser. Lojale kunder er det bare bankene som tjener på.

En annen helt grunnleggende forutsetning for at konkurransen i et hvilket som helst marked skal fungere godt er at bedriftene som konkurrerer tar sine beslutninger om for eksempel pris helt på egen hånd. Når en bank tar beslutningen om hvilken rente den skal tilby i markedet skal den gjøre dette uten å ha kunnskap om hva konkurrerende banker kommer til å gjøre. Denne usikkerheten om hva konkurrentene vil gjøre er avgjørende for at konkurransen skal virke.

Hvis banken vet at konkurrentene kommer til å øke sine renter, vil det være mindre risikabelt å øke egen rente. Redusert usikkerhet vil tjene bankene på bekostning av lånekundene som må betale høyere boliglånsrente.

Boliglånsrentene får ofte stor oppmerksomhet i mediene, og særlig rundt rentemøtene til Norges Bank. Bankene blir gjerne spurt om hvordan en eventuell renteøkning fra sentralbanken vil slå ut for boliglånskundene. Om en bank svarer konkret på et slikt spørsmål, vil dette fjerne en vesentlig del av den usikkerheten som er forutsetningen for virksom konkurranse i boliglånsmarkedet.

Jo flere banker som i offentligheten gir uttrykk for hva de tenker å gjøre med boliglånsrenten sin, dess mer ødelegges konkurransen i markedet.

Når bankene uttrykker offentlig hva de skal gjøre med renten i fremtiden, kalles det signalisering. I ytterste konsekvens kan signalisering utgjøre brudd på konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, og resultere i høye gebyrer for de involverte.

Konkurransetilsynet har i de senere årene vært i tett dialog med både enkeltbanker og bankenes bransjeorganisasjon, Finans Norge, når det gjelder signaliseringens negative virkning på konkurransen i markedet. Vi gleder oss på forbrukernes vegne de gangene vi observerer at bankene avviser spørsmål om hva som kommer til å skje med boliglånsrenten ved å vise til at dette kan en ikke kommentere av konkurransemessige hensyn. En slik respons bidrar til å legge til rette for god konkurranse i markedet, til det beste for norske boliglånskunder.

Samtidig kan en fremdeles finne eksempler på uheldig signalisering. I tiden fremover vil det bli mye offentlig oppmerksomhet rundt utviklingen i boliglånsrentene. Da er det viktigere enn noen gang at bankene er bevisst sitt ansvar for å unngå signalisering som kan ødelegge konkurransen i markedet, på bekostning av norske boliglånskunder.

Kronikken ble publisert av Dagens Næringsliv 20. september 2018

Sist endret: