Lars Soergard13.JPG
Konkurransedirektør Lars Sørgard

Kronikk: DAB til besvær

Overgang til DAB kunne gitt økt konkurranse og mer mangfold i radiomarkedet, men de etablerte selskapene hindret det.

Den første utbyggingen av det nasjonale DAB-nettet (såkalt regionblokk og riksblokk I) gir 30 landsdekkende radiokanaler, betydelig mer enn i FM-nettet.

I melding til Stortinget i 2011 (Meld. St. 8 2010-11) slås det fast at «innholdet i riksblokken vil bli preget av både innholdsbredde og eiermangfold», nettopp fordi det er så mange kanaler.

Det ble derfor ikke stilt noen spesielle krav, for eksempel om programprofil eller eierskap. Hvem som skulle få konsesjon, var bestemt av hvem som fikk en avtale med netteier, og slik sett bestemt utelukkende basert på kommersielle interesser.

Kun tre selskaper
Det er i dag 30 landsdekkende radiokanaler på DAB-nettet, slik som planlagt, og det tyder på både mangfold og konkurranse. Men kanalene er fordelt på kun tre selskaper. NRK har hele 15 kanaler, mens de resterende 15 kanalene er fordelt på to internasjonale selskaper; MTG med blant annet P4, og Bauer Media med blant annet Radio Norge.

I de neste 15 årene er det svært begrensede muligheter for nye aktører å etablere en landsdekkende radiokanal. På det landsdekkende DAB-nettet som nå er bygget ut, har de tre aktørene sikret seg all kapasitet helt frem til 2032 og dermed stengt ute potensielle utfordrere i det nasjonale markedet.

I prinsippet er det en mulighet for å bygge ut DAB-nettet ytterligere, gitt at en ny aktør legger penger på bordet for ytterligere utbygging av nettet. Men gitt den sterke stillingen som de tre etablerte radiokanalene har, er det av forståelige grunner lite fristende for noen nye landsdekkende aktører å påta seg store forpliktelser i et slikt marked.

Vanskelig å se hardere konkurranse
Det er vanskelig å se at det nå er hardere konkurranse enn det var før etableringen av DAB.

Det er ikke blitt flere aktører enn det var, da det landsdekkende markedet både før og nå er dominert av tre selskaper.

Det er også vanskelig å se hvordan mangfoldet nå skal bli bedre. Et selskap bør ha anledning til å tilby flere kanaler, fordi det kan være fornuftig for selskapet å spre ut sitt tilbud og dermed nå en større samlet lytterskare. Slik sett er det bra at NRK i sin tid gikk fra en til tre radiokanaler.

Men denne gevinsten må da være uttømt lenge før NRK gis anledning til å tilby sin radiokanal nummer 10 eller for den saks skyld kanal nummer 15?

Hvorfor ikke gi noen flere enn de tre etablerte noen av de 30 kanalene og dermed gi dem mulighet til å finne sin egen vri på hvordan de skal posisjonere seg for å nå lyttere?

Bør være opptatt av ytringsmangfold
Min største bekymring er at den valgte løsningen struper mangfoldet på en helt annen og kanskje enda mer alvorlig måte. Særlig i mediemarkeder bør vi være opptatt av ikke bare emnemangfold, men også ytringsmangfold.

Gitt den teknologiske utviklingen med et stort antall kanaler, hvorfor har vi valgt en løsning der kun tre stemmer kommer til orde i det nasjonale radiomarkedet?

Dette er også en type mangfold vi som lyttere, og mediemyndigheter, bør være opptatt av. Som beskrevet i meldingen til Stortinget i 2011, vil eiermangfold også kunne medvirke til større redaksjonell frihet og sikre medienes rolle som kritikere av politisk og økonomisk makt.

Åpning for nykommere
Myndighetene har åpnet for noe som ligner på konkurranse om markedet, der det kreves så store investeringer at kun de store aktørene kan delta.

De store kommersielle kanalene har fått mulighet til å få kontroll over flest mulig kanaler og dermed mulighet for å kjøpe seg fri fra konkurranse fra nykommere.

Ingen små kommersielle aktører har mulighet for å hevde seg i en slik konkurranse. En slik konkurranse om markedet kan egne seg godt i for eksempel fergemarkedet, der en vil ha ett selskap til å trafikkere en strekning.

Men i mediemarkedet bør en heller fokusere mer på å få konkurranse i markedet, ikke konkurranse om markedet der en eller et fåtall vinner hele markedet.

Hvorfor valgte en ikke å lyse ut flere mindre pakker av kanaler, hvor en utformet konkurransereglene slik at en sikret at kanalene ble fordelt på flere aktører?

Lærdommen er at når eiermangfold er viktig, bør vi designe organiseringen av et nytt marked slik at det er en åpning for nykommere.

Kronikken stod på trykk i Aftenposten 22. desember 2017

Sist endret: