EØS-regler

EØS-avtalens konkurranseregler kan deles inn i tre hovedgrupper:

• Forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i artikkel 53
• Forbudet mot misbruk av dominerende stilling i artikkel 54
• Kontrollen med foretakssammenslutninger (fusjoner og oppkjøp m.m.) etter artikkel 57

Reglene skal bidra til å skape like konkurransevilkår i EØS-området. De får bare anvendelse i den grad samhandelen mellom EØS-land kan være påvirket. Når det gjelder artikkel 53 og 54 må samhandelskriteriet vurderes konkret fra sak til sak, mens det er skjematiske avgrensningskriterier for når en foretakssammenslutning skal vurderes av overvåkningsorganene i EØS-avtalen; EFTAs overvåkningsorgan og Europakommisjonen.

EØS-konkurransereglene gjelder parallelt med den norske konkurranseloven, men denne må vike i de tilfeller der den gir anvisning på løsninger som strider mot det som følger av EØS-reglene.

EØS-avtalens konkurranseregler håndheves av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og Europakommisjonen. Kompetansefordelingen mellom de to EFTAs overvåkningsorganene følger av EØS-avtalen artikkel 56 og 57. Konkurransetilsynet har etter EØS-konkurranseloven kompetanse til å håndheve artikkel 53 og 54.

Konkurransetilsynet er tillagt nærmere oppgaver med å bistå overvåkingsorganene i deres håndhevingsoppgaver. Dette gjelder særlig innhenting av opplysninger og bistand under kontroller ved mulige overtredelser av reglene. Dette er nærmere regulert i EØS-konkurranseloven.