Konkurranseloven inneholder forbud mot samarbeid mellom foretak som begrenser konkurransen, og forbud mot at foretak misbruker sin dominerende stilling. Foretak har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet, og loven oppstiller korte frister for tilsynets behandling av foretakssammenslutninger, herunder for å gripe inn mot en foretakssammenslutning. Ved brudd på konkurranseloven kan flere ulike sanksjoner benyttes.

Samarbeid som begrenser konkurransen
Forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i konkurranseloven § 10 omfatter både samarbeid mellom foretak som opererer innenfor samme omsetningsledd (horisontalt samarbeid) og mellom foretak som opererer på forskjellige trinn i omsetningskjeden (vertikalt samarbeid). Eksempler på typer samarbeid som kan være omfattet av forbudet er samarbeid om priser, oppdeling av markeder og begrensninger i produksjon eller salg. 

Et samarbeid som i utgangspunktet begrenser konkurransen kan likevel være lovlig dersom det kan påvises betydelige økonomiske eller teknologiske gevinster som også kommer forbrukerne til gode. For visse typer samarbeid er det gitt forskrift om unntak fra forbudet mot samarbeid som begrenser konkurransen (såkalte gruppefritak).

Se egne temaark for mer informasjon om forbudet i konkurranseloven § 10 første ledd og unntaksbestemmelsen i § 10 tredje ledd.

Utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling
Et eller flere foretak(s) utilbørlige utnyttelse av dominerende stilling er forbudt etter konkurranseloven § 11. Et foretak vil normalt være dominerende dersom det i betydelig grad kan opptre uavhengig av sine konkurrenter og kunder. Det er ikke forbudt for et foretak å være dominerende, men foretaket har et særlig ansvar for at dets opptreden i markedet ikke begrenser konkurransen.

Eksempler på utilbørlig utnyttelse kan være underprising og lojalitetsrabatter, eksklusivitetsavtaler eller å fastsette urimelige priser eller andre forretningsvilkår.

Se eget temaark for mer informasjon om konkurranseloven § 11.

Kontroll med fusjoner og oppkjøp (foretakssammenslutninger)
Konkurransetilsynet skal etter konkurranseloven gripe inn mot foretakssammenslutninger som vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen. I tillegg til fusjoner og oppkjøp kan andre typer avtaler og faktiske forhold som innebærer at det overtas varig kontroll over et foretak anses som foretakssammenslutninger.

Foretakssammenslutninger som omfatter foretak med en samlet årlig omsetning i Norge på mer enn 50 millioner kroner, skal meldes til Konkurransetilsynet (alminnelig melding). Foretak har likevel ikke plikt til å melde dersom kun ett av dem har en årlig omsetning i Norge på over 20 millioner kroner, jf. forskrift 28. april 2004 nr. 673 om melding av foretakssammenslutninger mv.

En alminnelig melding skal gi Konkurransetilsynet informasjon om foretakssammenslutningen slik at det kan vurderes om saken skal behandles videre. Det er visse minimumskrav til hvilke opplysninger meldingen skal inneholde. Det skal i meldingen blant annet gis informasjon om de involverte foretakene, transaksjonen og markedene som er berørt.

Dersom tilsynet på grunnlag av den alminnelige meldingen ønsker å vurdere saken nærmere, kan tilsynet innen 15 virkedager etter mottaket av en alminnelig melding, pålegge foretakene å levere en fullstendig melding. Det løper ingen frist for foretakene til å levere en fullstendig melding. Konkurransetilsynet må innen 25 virkedager etter at den fullstendige meldingen er mottatt, varsle om inngrep kan bli aktuelt. Innen 70 virkedager fra den fullstendige meldingen er mottatt må et eventuelt begrunnet varsel om inngrep sendes fra Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet har utarbeidet skjemaer og retningslinjer for både alminnelig og fullstendig  melding.

Det er opp til partene selv å bestemme når de vil gi tilsynet melding om foretakssammenslutningen, så lenge partene ikke har begynt å gjennomføre foretakssammenslutningen. Det er imidlertid forbudt å gjennomføre fusjoner og oppkjøp som er meldepliktige etter konkurranseloven, før Konkurransetilsynet har behandlet saken. Gjennomføringsforbudet gir dermed en oppfordring til å melde foretakssammenslutningen så tidlig som mulig. Foretakssammenslutningen må imidlertid kunne beskrives konkret nok til at Konkurransetilsynet anser at meldingen tilfredsstiller innholdskravene.

Et vedtak om inngrep mot en foretakssammenslutning kan innebære at foretassammenslutningen forbys eller at den kan godkjennes på vilkår. Vilkårene kan både være av strukturell art, for eksempel at en del av virksomheten må selges, eller av atferdsmessig art.

Se eget temaark for mer informasjon om kontroll med foretakssammenslutninger.

Brudd på konkurranseloven
Ved brudd på loven kan Konkurransetilsynet påby opphør av den ulovlige atferden, og ilegge overtredelsesgebyr. Gebyret kan bli betydelig avhengig av foretakets omsetning, hvor grov overtredelsen er og hvor lenge overtredelsen har pågått. Gebyret kan ikke overstige 10 prosent av foretakets omsetning.

Brudd på loven kan også straffes med bøter eller fengsel inntil tre år, og med fengsel inntil seks år ved overtredelse av § 10 ved særdeles skjerpende omstendigheter. Konkurransetilsynets kompetanse er i denne sammenheng begrenset til å anmelde saken til påtalemyndigheten. Dersom et foretak ilegges overtredelsesgebyr kan det som utgangspunkt ikke ilegges bøter for samme forhold.

Foretak som bidrar til oppklaring av et ulovlig samarbeid, kan få hel eller delvis nedsettelse av gebyrer eller bøter (lempning).

Se egne temaark om sanksjoner og lempning  for mer informasjon.

Opplysningsplikt og bevissikring
Enhver har plikt til å gi de opplysninger Konkurransetilsynet krever for å kunne utføre sitt arbeid etter konkurranseloven, jf. konkurranseloven § 24. Unnlatelse av å etterkomme et pålegg om å gi opplysninger kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr eller straff.

Konkurransetilsynet kan foreta bevissikring hos foretak og i private hjem for å søke etter bevis for overtredelse av konkurranseloven, jf. konkurranseloven § 25. Tingretten må først gi adgang til slik bevissikring.

Offentlighet og innsyn
Når Konkurransetilsynet behandler en sak er som utgangspunkt sakens dokumenter offentlige. Det vil si at enhver kan kreve innsyn i dokumentene. Innsyn kan normalt ikke gis i opplysninger som er underlagt taushetsplikt, typisk forretningshemmeligheter.

I saker som gjelder samarbeid som begrenser konkurransen, misbruk av dominerende stilling eller brudd på meldeplikten og gjennomføringsforbudet ved fusjoner og oppkjøp, er dokumentene unntatt offentlighet frem til saken er avsluttet, jf. konkurranseloven § 26.

Klager
Fornyings- og administrasjonsdepartementet behandler klager på Konkurransetilsynet vedtak og avgjørelser. Vedtak om overtredelsesgebyr kan ikke påklages til overordnet departement, og må således bringes inn for domstolene, jf. konkurranseloven § 29.

I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd tillate atferd som i utgangspunktet er forbudt, eller tillate en fusjon eller et oppkjøp.